Eg beklagar tel begge trofasta lesararar, at eg ikkje heve skreve så mytji.
Det er egentlig bare fordi jeg har jobbet endel, også har ikke stort annet skjedd. - Apropos jobb har jeg nå fast ansettelse, hurra! Så nå fortsetter søken etter leilighet. Vi prates.
Sånn går det når man bare jobber og ikke gjør noe særlig annet. Ingenting. :(
Helg var full av fanteri og fødselsdag - moro det, men dere har nok hørt historiene før, det er kun variasjoner av samme.
Mandag derimot var ganske morsom. Jeg møtte Henrik, og sammen dro vi på Betong hvor UPOP arrangerte foredrag med Rolf Wallin, en komponist med mange spennende syn på ting, og spennende måter å løse ting på.
Han spilte f.eks. på en ballong!
Han har også mange andre svært spennende prosjekter han pratet om. Jeg overrasket meg selv med å ha en ektefølt interesse for noe jeg først annså som noe sært, men det er vel endel av teknikkene han benyttet som tente meg.
Min gode venn og våpenbror Stian Green har tatt en finfint bilde av meg, som jeg ønsker å vise videre:
To helger er over, men ikke et ord om de er nevnt her. Min feil helt og holdent, og det beklager jeg.
Forrige helg hjalp jeg til med et utdrikkningslag godt hjulpet av Henrik. En tøff ung mann skulle få prøve både rustning og sverdfektingens kunster. En halvtimes intensivkurs etterfulgt av vill sverdsvingning var morsomt både for meg og laget.
Denne helgen var Friknektene på Kvennin blankvåpensamling en liten tur. I år var linjestriden på flatmark overraskende morsom, mye grunnet de begrensninger som ble satt i side. Før har vi ikke hatt noen ytre begrensning, så linjene som har møtt hverandre har strukket utover, og folk har løpt lange runder rundt for å flankere. Når vi derimot satte ut i skogen ble det hele litt anderledes. Skogen var tett som båten til Henrik - og det er ganske tett. De nødvendige skader ble gitt og tatt imot, så den gode sårheten sitter i kroppen.
Bilder kommer så snart jeg har fått løftet opp kamera - og satt inn den lille brikka i maskinen.
Kan jeg få alles oppmerksomhet, og annbefale: Gravenstein! Et bedre eple skal du lete lenge etter, også er det norskt! Syrlig og søtt, rødt og bløtt!
Nok en gang lider denne nettside av akutt mangel på oppdatering. Feilen kan spores tilbake til meg, naturlig nok. Ikke det at det er noen store eller mindre feil med meg (ihvertfall ikke) som jeg er kjent med. Men det enkle bitre faktum er at jeg ikke har vært særlig i nærheten av noen datamaskin de siste dager. Når jeg HAR vært i nærheten har jeg som regel vært ganske sliten av andre ting, så da har ikke iveren etter å gjøre noe særlig vært tilstede. Jeg beklager dette, alle to som leser her.
I helgen har jeg vært på mekkehelg med Friknektene, en fornøyelig affære! Vi mekker utstyr, i løpet av en helg, derav navnet. Selv har jeg ikke gjort VELDIG mye, men har sitti pent plantet i hagen med sverd, sandpapir og portvin. Sverd og dolk fikk en finfin overhaling og et banner ble påbegynt.
I år fikk jeg styrmann-koppen! Et hederstegn jeg setter pris på.
Også matet vi sauer.
Nå jobber og koser jeg meg hos Schjærven Reklamebyrå, og det kan se ut som jeg blir her en stund! Det hadde vært topp, det er kjempefint her både miljømessig og arbeidsoppgaver. Mer om dette senere!
Jeg beklager den akutte mangelen på oppdateringer her. Men, jeg har bodd flere steder, og jeg har bevis på det.
Jeg har bodd i pappeske:
Jeg har bodd hos Silje B som har en Katt:
Jeg har bodd i skogen med speidere:
Helgen gikk som de pleier å gjøre, med festligheter fredag og/eller lørdag, med påfølgende litt sliten og/eller ganske sliten dagen etter. En liten tur i Oslo sentrum var en opplevelse for seg selv, med mye folk, kulturhendelser og mat. Spesielt trebåtene nede ved Aker brygge pirret sansene.
Søndag gikk turen til Blå hvor Frank Snort Quartet spilte opp lystige toner, blandet jazz og andre ting jeg ikke helt vet navnet på. Mange av mine venner møtte opp, jo flere vi er sammen!
Nå har jeg startet i nytt vikariat, som MACer hos Schjærven Reklamebyrå. Jeg liker godt å få prøvd litt forskjellige bedrifter, med litt forskjellig arbeid og nye utfordringer. Enn så lenge har oppholdet her vært utelukkende lærerikt, sett bort ifra de små softwarebarriærene jeg hadde i starten. Når man skal være effektiv i programmer man ikke har tatt i på lenge, kan det by på flere utfordringer enn man kanskje skulle ønske!
Jeg har vært så flink gutt at jeg har fått klippet ned ringbrynja mi et par kilo! Hele 6.5 kilo ble FJERNET, så nå gjenstår kun 9 kg. Og de får vel egentlig bare være der. For det meste røk det et par centimeter i bunn og på armene, da brynja var mer enn stor nok fra før. Jeg bannet over to timer med ringklipping, jeg tør ikke tenke på de som har satt ringene sammen.
Tirsdag forrige uke var min siste dag hos Dagbladet. Trist å forlate et så morsomt sted, men vi får håpe jeg i fremtiden klarer å finne noe tilsvarende.
Onsdag trappet jeg følgelig opp hos NAV, for å melde meg som arbeidsledig. En trykket og tung stemning hviler i lokalene, men etter kun litt tekniske problemer kan jeg gå lettet ut igjen.
På fredag var jeg ute med Solvor, Håkon og andre koselige mennesker. Vi startet kvelden med spekemat og lett drikke i en av Oslos solfylte parker, før vi kravlet oss opp til Tranen, der Arnie Skiffle-Joe Norse spilte både kjente og ukjente låter, alle med høy allsangfaktor. Det ble sent, kanskje litt for sent, fordi:
Lørdag morgen karret jeg sammen det lille jeg trengte, og gikk i beste zombiestil til t-banen for å dra på seiltur med Henrik, Aleksander og Linn. Etter et par timer ga den værste angsten seg og jeg kunne begynne å nyte seilturen. Vi ankret først opp i Drøbak der vi handlet og spiste lunsj, før turen gikk videre ut til, hmm, et sted jeg ikke helt husker navnet på. Vi grillet, spilte spill og hygget oss til kvelden kom, og vi krabbet inn i båten igjen. Søndag morgen spiste vi frokost og satte kursen mot Oscarsborg festning, der vi tok turen på museet og områdene rundt. Alt druknet i deilig sol!
På vei hjem fikk vi testet det meste av seil båten hadde tilgjengelig, spesielt morsomt var det dra vi dro opp spinnakeren og vinden virkelig fikk tak! Dermed tok det ikke lange tiden før vi igjen kunne sette føttene trygt på landejorden.
Jeg har tidligere skrevet at jeg skal på Barneøya Kulturfestival, og da tilsier logikken jo at jeg kanskje burde fortelle hvordan det gikk også.
Helgen er nå over, og vi er godt på vei ut i uka igjen. Jeg sitter igjen med for det meste gode minner fra Kalvøya, vi mennesker har jo en god evne til å klare slikt.
“Ja, hva gjorde dere?” hører jeg dere skrike i kor der ute. Svaret kommer, så fortvil ikke!
Etter å ha båret kasse på kasse med utstyr, telt etter telt med, hm, telt, og fylt opp en hel henger med tull, kjørte vi ut til Kalvøya. Erfarne som vi er tok det ikke lange tiden før leiren var oppe og vi kunne starte med planlegging og øving til de senere dager.
Hele lørdag hadde vi ridderskole, der barn mellom seks og tolv år fikk prøve seg litt på ridderlivet, med bruk av sverd og øks, utprøving av rustning og noen styrketester. 20 barn krever sitt av oppmerksomhet, og når man i tillegg må krangle med foreldre for å fortelle at barna må melde seg på neste ridderskole, kan man fort bli sliten. For ikke å glemme det at jeg gikk rundt i rustning, en liten medvirkende faktor det også.
Søndag jonglerte vi mellom ridderskole og vårt patenterte og velprøvde middelalderoppsummeringsshow. (norsk er herlig, man kan sette sammen hva som helst!)
Da vi skulle gjennomføre showet for andre gang åpnet himmelen seg, og vår gjennomføring virket mørk og håpløs. Men hurra! Vi trappet opp, sloss litt for å få oppmerksomhet, og plutselig strømmet publikum til. Som om ved et trylleslag stanset regnet og vi gjennomførte tidenes show. Utrolig gode tilbakemeldinger fra publikum gjorde det virkelig moro. Noen småfeil skjedde som følge av nye roller og nye løsninger, men alt ble tatt med latter og smil fra våre beskuere.
vi kunne glade og tilfreds pakke sammen utstyret og ri jernhesten hjem.
Mandag - Silje og Stine bød på calzone av en annen verden. Skillet mellom mursteiner og pizza var på et tidspunk noe uklart, men etter litt prøving og feiling viste det seg at vi slettes ikke var noen inhabile pizzaprodusenter. Videre dro jeg til Henning, som hadde fanget Henrik i sitt ninjanett. En finfin kveld på byen som kanskje endte noe sent, men i dag, tirsdag er siste dag på jobb, så nå er alt lov!
Til helgen setter Friknektene kursen mot Kalvøya utenfor Sandvika, for å delta på årets Barneøya Kulturfestival! Der skal vi ha ridderskole for barn og riddershow på søndag. Sjansen for at NRK filmer oss er høy, så jeg vil annbefale alle å titte på NRK, spesielt søndag morgen, for å se meg lære barn ridderteknikker og gode manerer! Hvis det går, da.
.JPG)
Jeg ringte kundeservice et sted, og fikk beskjed om at det var tre foran meg i køen. I 12 minutter fikk jeg over 8 ganger fortalt at jeg “rykker stadig fremover i køen”.
Rar kø.
Det skvulper!
I går var jeg ute i seilbåt med Aleksander, Linn, Joakim og Linn. Vi tok turen inn til fasjonable Aker Brygge som for øyeblikket er demmet opp med speedbåter og høyhelte sko. Etter et par duggfriske der spradet Henrik og jeg/meg over Rådhusplassen rett mot nærmeste butikk, der vi handlet oss litt mer øl og lapskaus, for Henrik sier det er mat for sjømenn.
Joakim, Henrik og megselv satte så igjen kursen ut mot det store åpne hav, hvor vi badet nøgne og viste vårt misnøye mot giftdumperne som driver der ute.
Endelig i havn igjen fyrte vi primus med lapskaus, Aleks og Linn kom tilbake igjen, og vi satt i den varme sommernatten og nøt stillheten havet skjenket oss. Heldig som jeg var, ble jeg tilbudt å sove på båten, noe som jeg gladelig takket ja til.
Så nå sitter jeg altså her, og svinger fra side til side. Jeg sov virkelig godt på båten, men landejorda virker ikke lenger like fast!
En sjømann älskar havets våg
ja vågornas brus
när stormen skakar mast og tåg
Hör stormarnas sus
Farväl - farväl
förtjusande mö
Vi kommer väl snart igen!
Helgen var lang og tung, men fylt av moro og fine opplevelser! På fredag tok jeg med mor på Ekebergresturanten, til en bedre middag i flotte omgivelser. Det er virkelig en opplevelse å ta seg en tur dit. Resten av helgen ble brukt på fanteri og moro til tidlig morgen. Wrestling utenfor rådhuset var en höydare! Bra jobbing av gutta, men man trenger definitivt en god ramme rundt det hele for å virkelig dra med folk. Nok om det.
I ettermiddag er det pressekonferanse for barneøya kulturfestival, der jeg skal delta med Friknektene. Forhåpentligvis får vi litt dekning av media, og hvis jeg er riktig heldig får jeg hilse på Eldar Vågan fra Vazelina! Som mange av dere kanskje kjenner til, har jeg et godt forhold til Vazelina, så dette er stort for meg!
I morgen, på torsdag spiller Akon på Sentrum Scene!
Dit kommer jeg ikke.
Jeg vurderer derimot å komme på neste middelalderfestival med denne på:
Da har vi nok en Friknekt som trer inn i de giftes rekker. Karstein er vanligvis like kølsvart i klærne som en feier. Så dyster og skummel i fottøyet at bakken flytter seg under hans føtter. Som hør og bør ble han rett etter en vigselssamtale med presten, påført bind for øynene og nye klær. En dristig hvit bukse, lekker piquetrøye i griserosa, skyggelue i barbiefarge og et belte som glinset i fmarhagder og hjubiner. De en gang så dystre sko fikk snurt i seg et par lekre nye rosa lisser, og transformeringen var komplett.
Første post på programmet var hurrakjøring i skolegård med kengurubensin på tanken. Karstein har ikke kjørt noe siden han var 18 år, og det var vel omtrent på den tiden Kåre Willoch var handelsminister i Borten-regjeringen. (Og hvis noen klør seg i hodet over slik dårskap, dette var selvfølgelig før han drakk.)
Vi satte så kursen mot en golfbane i umiddelbar nærhet. Vi fikk alle prøve oss på driving-rangen, med større og mindre hell. En putte-konkurranse med flere lag ble så satt igang, og undertegnede var på vinnerlaget! Til dessert ble det servert kaffe og vaffel i “greenhuset”(?)
Vi kjørte videre til et bittelite turiststed, der vi møtte på et annet utdrikkningslag. En kort runde på den lokale kneipa mens himmelen viste hva den var god for, gjorde godt for oss alle. Karstein ble så sendt ut på en turistkledd molo for å fiske litt, noe som til alles overraskelse gikk uten åpne sår.
Vi reise hjem til Jack, som av en eller annen merkelig grunn hadde gitt oss innpass i sitt vakre hjem. En liten grillerunde før Lt. Ball-Hard dro Karstein ut av rusen. Karstein har jo skydd alt grønnt som pesten, så det var på tide med en liten rekruttskole. Et par runder rundt en liten grusbane, med tilhørende hinderløype ble avsluttet med lav åling i vannpytt.
Noen var av en eller annen grunn så koselige mot Karstein at de lot han få dusje, også var festen igang. Egen bar i kjelleren til Jack, guitarhero, singstar og potetgull. Det ble gøy, fuktig og sent.
Så var jeg tilbake, og vel så det. Som du kanskje ser, er denne teksten lagt ut torsdag, den 26. Du tenker sikkert: “Å stakar, har han blitt holdt igjen i Sverige av blodtørstig kioskpersonale helt til nå?” Men frykt ikke, jeg har vært lenge på trygg og stadig norsk jord.
Helgen var så absolutt en suksess! En litt treg start gjorde at vi ikke var fremme før utpå kvelden, men det var ingen hindring for meg og min stolte kamerat Vegar. Som en drilltrent tropp, kastet vi opp teltet på null-komma-tre. Så bar det inn i borgen for en trommekonsert av noen over gjennomsnittet tøffe skotter. Kun superlativer å komme med vedrørende deres opptreden.
Lørdag startet desverre litt tidlig, men vakt for stolte kong Magnus spilt av dyktige Ola Onsrud. Utpå kvelden satte vi igang med en ny runde flasketuten-pekerpå-munnen. Inne i den vakre vakre borgen hadde gjøglergruppa TRiX et helt UTROLIG flammeshow. Det er vel så nærme magi jeg noen gang har vært. Utrolig intenst, med flammene disse gutta svingte rundt, som eneste lyskilde, midt mellom borgmurene. Stødig akkompagnert av den stadig skiftende musikken fra Patrask, overrasket de oss stadig med nye elementer i flammeshowet. Varmen slo deg i ansiktet da fabeldyr med påmonterte fakler valset rett foran nesa på oss. Ufattelig gøy!
Etter hvert som kvelden ble gammel, skulle alle sammen ut av borgen, da den egentlig “stengte”. Vi var et 20-talls mennesker som gjemte oss i en “katakombe”, satt helt musestille og hysjet på alle som gikk forbi. Desverre måtte vi ut, men det tok ikke mange minuttene før de “medverkande” ble sluppet inn igjen, og den virkelige festen satte igang! Drikke flommet og alle kunne prate med alle. Det er kanskje akkurat det som gjør det hele så morsomt, at når vi er der, er vi alle der sammen! Vi deler den samme fascinasjonen for det vi gjør, så det å kunne dele dette med noen er deilig.
Etter hvert som natten glir over til morgen, var vi en liten men finfin gjeng som holdt det gående med dype diskusjoner om varm lunsj og organiseringsprat. 0554 kunne en småsliten knekt krype i posen.
Søndag kunne vi (heldigvis) sove lenge, før vi nok en gang deltok som vakt for kongen ved turneringsspillet. Dagen gikk fort, men pakking og bæring av så mye utstyr tar lang tid. Når festivalen ikke var ferdig før kl 18, ble klokken 20 før vi klarte å dra. En lang tur hjem, med slitne knekter bak rattet. Vi tok det rolig, stoppet og spiste pizza (i henhold til standard-prosedyre for svensketur med knektene).
Desverre tok jeg INGEN bilder, men skal linke videre så snart bildene til arrangørene kommer ut.
Nå sitter jeg å sorterer mine 16000 bilder for fremkalling på papir. JapanPhoto kjører kampanje, og jeg synes det er viktig å få bilder på papir. De kræsjer bare ikke, de blir bare ikke borte i et tastetrykk, de er koseligere å vise frem og de kan legges i en boks på loftet. Løp og fremkall!
Da er jeg faktisk, mot all formodning, ferdig med annonsene for hele helgen, og mandag! Effektiv jobbing og gode medarbeidere gjorde det hele mulig. Ære være minnet over de falne annonsister!
Nå tripper jeg på stolen, kjempeklar for å reise til Sverige. Bohus festning, engang bygd av nordmenn, venter på sin store sønn (Vegar), og dens rare fetter (meg). Sammen skal vi ta hele Sverige med storm, og det skal i all fremtid gå historier om “Guttene som ingen kunne målbinde - og de dårlige vitsene deres”
Ikke langt unna Blå finner du disse fantastisk kule papirprintene en eller annen tøffing har hengt opp. Nostalgien brenner!
Og, gjett hva som blir vasket her?
Helt riktig. Det er ringbrynja mi som var helt sinnsykt full av ultramøkkete olje. Nå henger den til tørk på radiatoren, klar til tur i morgen!
Märk Movitz mon frère!
I går jobbet jeg, som hør og bør. Men efter det, hadde jeg den glede av å møte Henrik på Bare Jazz. Vi tok så undergrunnsbanen hjem til meg, for så dra til Friknektenes hurtig fremskredne hemmelige hovedkvarter. Et par minutter med forberedelser til helgens store kaffeslaberas i Sverige. Vi dro så hjem til meg, spiste pizza og drakk degosøl(plassering av bindestrek valgfritt). Videre fulgte en liten tur på byen, med Guinness og adjektiv/substantiv/matrett-historier. Jättekul!
Så nå sitter jeg her da, på jobben,spiser mexikansk wrap og hører på Cornelis. En relativt bra cover av Märk hur vår skugga, ligger her.
Ridder Henrik - Beskytter av Ulvøen Rikdom!
Da er jeg på jobb i Dagbladet! Hei hvor det går, rett fra Hans Majones Kongens Reker, speiderleir og rett inn i ny jobb. Arbeidet er ganske morsomt, variert med mye problemløsning og kundekontakt. Forløpig er det fortsatt mye jeg må spørre andre om, men jeg prøver så godt det er å finne fullgode løsninger uten å forstyrre for mye. For det meste er arbeidet mitt mottak av annonser, tilrettelegging og kobling inn mot avisen. Alltid gøy å se noe på trykk, som du selv har vært en liten (men innmari viktig :P) del av!
Så når du i dag, i morgen, eller i løpet av de neste fire uker, åpner en avis og ser en himla bra annonse, kan du sende en tanke til en trofast arbeidskar som har jobba seg frametter vegen fleirfaldige tunge mil (Hei!)forat du skal få trå på ein gasspedal og kjøre kvarhelst du vil!
Trala-lalarala- Fyll opp mitt tomme krus!
Forøvrig anbefaler jeg moox live radio, meget mye bra musikk. Når den ikke virker er det rett over på P4 Bandit.
Da er jeg nydimmitert. Tredd ut av forsvarets rekker. Overtallig, ferdig opplært, utdatert og gammel. Min erstatter er vel igang med min tidligere rolle av personellforvalting og bilkjøring.
som en gammel teddybjørn er jeg pakket i papir og lagt på en hylle. Men jeg er likeglad. Som jeg tidligere har nevnt her, har jeg hatt det veldig gøy, og fått gjort mye spennende. Alikevel er det kanskje rutinene og de til dager ganske kjedsommelig like ukene jeg har fått nok av. Samme vask om morgenen, samme frokosten med de samme trøtte typene, samme ting som skal sendes til samme støttefunksjoner. Ja, tenker kanskje du. “men slik lever vi vel alle?” jo, vi gjør nok det, men i det sivile liv har man mulighet til å forandre på rutinene! I forsvaret er man desverre ganske fastlåst på dette punktet. Det skal ei heller stikkes under noen stol at man ikke tjener stort under førstegangstjenesten.
Så var dimmisjonsdagen der, den kom nok ganske brått på oss alle. Det hele begynte med en “bataljonsoppstilling” med alle de dimmiterende på plass (en stor del av gardistene fra KP5 dimmiterte også). I paradeantrekk stilte vi opp ute på oppstillingsplass og mottok noen velvalgte ord fra fungerende Gardesjef. Mot all forventning, ble mitt navn lest opp som mottaker av en statuett. [skryt start]Hedmark Gardistforenings æresbevisning “fortjener av gavepremien har både i og utenfor tjenesten ikledd seg en rustning av faglig dyktighet og offervilje. Han tar uansett utfordringer i garnison og i felt med uvanlig godt humør og han har skjøtt sitt arbeidsfelt til stor glede for kompaniets øvrige gardister og befal. “[/skryt slutt] Jeg setter virkelig pris på denne statuetten, og har fått et håndfast bevis på at jeg faktisk har gjort noe nyttig i løpet av førstegangstjenesten.
Her har jeg mottatt prisen. Se piler!
Stolt gardist med vernedyktighetsmedalje. (Hvis det er det den heter)
Siste dag i uniform, regnet litt på meg men jeg er like glad!
Videre stresset vi rundt med levering av bilder og årbøker, før vi hadde sivil oppstilling med kun vårt kompani. Vår alles kjære Kaptein Gran hadde veid ordene sine, og minnet oss på å huske deler av vår gardistiske opplæring i det sivile liv. Da skal det etter sigende “gå oss godt her i livet”.
Gleden var stor da jeg for siste gang passerte ut av leirvakta. Hånd i hånd med Espen Jordheim, som har fulgt meg gjennom hele førstegangstjenesten, helt fra innrykket! Som jeg tidligere også har nevnt, var dette noe bittersøtt. Mange fine stunder har jeg hatt, mye har jeg sett, mye har jeg lært og all den moro jeg har hatt, vet jeg ikke helt om kan erstattes andre steder. Et år i forsvaret er noe helt eget, noe du aldri kommer til å få oppleve andre steder. Jeg er glad jeg startet, jeg er glad jeg har vært der og jeg er glad det er over.
Så bar det på speiderleir!
En uke på Håøya med resten av Oslospeiderne. Rundt 350 skjortekledde og lett regnvåte speidere møtte opp på vippetangen for å ta minicruise ut til flått-paradis i ytre Oslofjord. Der ble vi møtt av lange bakker, mye gress og flott natur. Etter litt pirk og pell fikk vi satt opp våre splitter nye telt. 1. Haugerud stilte mannsterke med hele FIRE personer, så det var nok telt til at alle fikk hvert sitt lite rom, med en liten sjokolade på soveposen hver morgen.
Som de mer oppmerksomme av dere kanskje har lagt merke til, regnet det noe forrige uke, med skjebnesvangre konsekvenser. Når små speiderbarn løper gummistøvlene av seg for å rekke kiosken, alle samme vei over gresset som ligger 2 fot under Vår Herres tårer, blir det fort litt gjørme. Vi var veldig heldige og hadde et område med svak helling, så alt vannet rant over til naboene. De var derimot ikke like heldige. I tillegg til sitt eget, og vårt vann, fikk de ledet en bitteliten elv inn på sitt område fra noen som hadde det enda værre. Mange stygge ord og mange spadetak senere, hadde de klart å drenere vekk det værste, men de måtte fortsatt spise frokosten sin fra kano.
“Og om jeg er litt lur går jeg ut og kjøper en ny paraply, en helt ny” synger deLillos.
På dagen hadde jeg mer en nok med å hanskes med små kranglete speiderbarn, men på kveldene hadde jeg det kjempekoselig på “roverkroa” med kaffe i koppen. Selskapsleker av beste slag ble disket opp av superkroverten Jostein, og ikke en kveld på leir kjedet jeg meg. En uheldig bieffekt av mye moro på kvelden er desverre at man legger seg deretter. Det var ikke sjelden klokken ble 3 før jeg var i posen. Ellers hadde vi noen svært koselige leirbål hos speidergruppen Longship der vi sang rolige serenader for hverandre.
På torsdag besøkte vi Oscarsborg. Det var gøy å se litt nærmere på festningen og historien rundt. Historikeren i meg kunne fråtse i både museum, interaktive fortellinger, video og omvisninger. Litt senere på ettermiddagen lot jeg idrettsmannen i meg bryte ut i et slag Frisbee!
Støtt forsvaret - bli kanon!
På fredag spilte Lars Beckstrøm fra deLillos! Det var utrolig gøy, spesielt for en hardbarket deLillosfan som meg. Lars dro med publikum det han kunne, prøvde å tilfredsstille de strenge kravene fra publikum, og underholdt på aller beste vis. En spesielt morsom hendelse var da han spilte “neste sommer”. Lars husket ikke helt teksten på denne, men lot superkrovert Jostein og meg selv jodle ut til det feststemte publikumet. Han bukket som takk og fortsatte konserten.
Kveldens store overraskelse var visning av den nyeste Harry Potter-filmen. 300 barnestemmebånd var nær ved å ryke da nyheten ble sluppet. Ganske utrolig hadde leirledelsen klart å få Bygdekino dit, og viste filmen inne i et gammel fabrikklokale de i gamledager lagde deler til våpen i. Selv så jeg gjennom halve filmen, da første rull elegant hoppet av fremviseren. Jeg benyttet anledningen til å rømme lokalet, da jeg desverre ikke har sett så mange av de tidligere filmene, og satt mildt sagt skikkelig dårlig til.
Så bar det hjem, til dusj, dyne og dovenskap!
Post-gjørmekrig ! 
Maisnamnamkoz!
Onkel Tynnhåret fikser gnagsår.
I dag leverte vi inn våpenteknisk. Det vil si AG-3, spade og bajonetter. Jeg har lenge gledet meg til disse dagene, men idèt jeg går ut fra børsemakeren kjenner jeg en merkelig liten følelse boble i meg. Er det kvalme? Nei, ikke helt. (selv om vi i staben var hjemme hos meg i festlig kalas dagen før). Er det lettelse? Ja, litt. Men, jeg kjenner vemod! Denne merkelige følelsen jeg ikke helt har forstått meg på. Gleden over å være ferdig med noe til tider ganske teit, blandet med sorgen over å være ferdig med noe til tider ganske spennende. Jeg har gjort utrolig mye moro i min førstegangstjeneste, og har fått vært med på unikt (i mine øyne). Mang en stund har jeg bannet over den evindelige vanskelige pussinga av børsa, men enda oftere har jeg latt meg småberuse av morsomme skyteøvelser. Hvem hadde trodd at det var med sorg i bryst jeg skulle levere inn det våpen jeg så ofte har forbannet?
Vedlagt eneste bilde jeg har av “Gyda”. Hun fikk dette navnet på rekruttskolen da jeg døpte hun med mitt eget blod, blod som ble spilt etter 100 ladegrep for treningens skyld.
Søndag 24 juni fikk et lite utvalg mennesker melding om å møte hos gardepresten for info. Vi fikk meldingen om at vi dagen etter, altså om 25 timer, skulle ta imot to døde offiserer som kom fra Tadjikistan. Selv skulle jeg og 11 andre reise til Bergen, for å ta imot båre der. Etter et par hektiske timer med trening og pakking kastet vi oss på bussen rett til Gardemoen. Selvfølgelig var flyet forsinket en time, noe vi regnet med. Det vi derimot ikke regnet med, var etter å ha satt oss på flyet, få meldingen om at de måtte bytte bremser på flyet før vi kunne reise.
Kveld ble til natt, og klokken 2 ble vi hentet på Flesland, og kjørt direkte til Haakonsvern der vi fikk 5 timer på øret før treningen startet igjen. Etter litt mat og ny briefing ble vi kjørt ut i hangaren på Flesland der det hele skulle skje, for de siste øvingsrunder før gjennomgang. Selv hadde jeg rollen som en av to flaggbærere, som stod helt i front av både pårørende og familie. Det var tungt psykisk å måtte se rett i øynene på sørgende familie og representanter fra Forsvaret, også disse svært preget av stunden. Etter gjennomført oppdrag satte vi oss i minibussen som skulle kjøre oss tilbake til flyet. Alle var tydelig påvirket av det vi hadde vært med på, og det tok litt tid før tonen var tilbake til det normale. Jeg kan vel med hånden på hjertet si at dette, på en veldig rar måte, er noe av det “viktigste” (rent personling) jeg har gjennomført i løpet av førstegangstjenesten. Et ærefylt oppdrag som virkelig betyr noe, var alle enige om at dette var. Sikkert noe av det jeg kommer til å huske best.
Bilder under fra treningen. Vi gjennomførte selvsagt alt i paradeantrekk.
Resten av uken har vært fylt med hektisk arbeid frem mot dimmisjon. Med ansvar for personellstatus i datasystemene våre er jeg nærmest overlesset med informasjon som skal føres inn og oppdateres, før alle soldater blir tilbakeført til vernepliktsverket.
Lørdag var det Gardeball for de stolte gardister med følge. En finfin stund med mange gode taler. Spesielt vår kompanisjef Kaptein Gran glimret til med en tale som satte seg i ryggmargen. Smaken på “frihet” er tydeligvis et tveegget sverd, vi har opplevd mye og har det gøy, så overgangen blir kanskje ikke BARE fryd og gammen. Dette vil riktignok tiden vise.
Endelig, etter litt over et år med venting har armene og bascineten jeg bestilte fra bestarmour.com ankommet. Jeg har tidligere brukt denne leverandøren til mine lår m/ kne, og har vært særdeles fornøyd med både holdbarhet i ledd, og generell kvalitet på varen.
Stemningen var høy da jeg hentet pakken på posten, vakkert merket som gave (noe som medførte ingen fortolling). Men, hadde jeg blitt lurt? Esken var skummelt liten, og svært så anonym i gråfargen. Hadde jeg fått stein? Mine tanker gikk til de mange tusen som tidligere har blitt lurt på internett.
Spenningen kunne kuttes som en saracener da jeg kom hjem, klar til å sprette hyssingen som omkranset min eske full av steiner. Lettelsen var stor, og det var som en brigadin ble løftet av mitt bryst da det viste seg at alt jeg hadde bestilt var i esken, bare svært origamisk pakket.
Armene (RH 2.2):
Armene fremstår som svært forseggjorte, med gode løsninger. Reimene er solide, og erfaring fra samme type tilsier at disse kommer til å holde lenge. Lukkemekanismen rundt underarmen er av typen “tight fit”, og det virker som det er lagt mye arbeid i å få denne bra. Det gjenstår naturligvis å se om hengslene tåler slag, men disse virker store og enkle nok til å tåle både Kvennin-samlinger og Halden-besøk. Artikulasjonen i albuene er svært god, og det er så langt ikke oppdaget noen begrensninger i en eventuell kampsituasjon.
Skuldrene ser identiske ut, men det er forskjell på høyre- og venstreskulder. En smart lærreim og klok nagling gjør at de beveger seg mye en vei, for så å stoppe den andre veien. Dette fører til at de ikke slenger rundt som to våte harehuder, men er mer mekaniske og pene i bevegelsene.
Finishen er gjennomgående god, og bærer preg av å være håndpusset enkelte steder. På skuldrene noe “rotasjonsmerker” (i mangel av bedre ord), men dette vil naturligvis forsvinne da undertegnede første gang kaster de våte og uoljede ned i en kasse.
Armene. Desverre noe overeksponert bilde. Legg merke til overarm, der innsiden av armen kun er et stort stykke lær. Minsker vekt, og bedre bevegelighet.
Her ser du hengslene!
Knekk på armen, den går langt og virker naturlig.
Skuldre. Fra venstre, venstre og høyre. Eller var det omvendt? Hrm..
Inni skulder. Her ser vi lærreimsystemet som det står om over.
Hjelm av typen Grisetryne-Bascinet (SLB 2.1):
Allerede før jeg hadde mottatt varen, visste jeg at Milan Marek (som smeden heter), la stor ære og yrkesstolthet i arbeidet sitt. Jeg hadde på forhånd bedt om tre mm større åpning på øynene, men Milan nektet, og ga meg kun to mm ekstra, av historiske årsaker, som han så fint påpekte. Svært bra! Jeg bestilte også custom luftehull på lansesiden av hjelmen, så du kan godt si hjelmen er noe “pimped”. Visiret er avtagbart, med to splinter i hver hengsel. Hengslene er forøvrig “skivet” med et par lærstykker, noe som medfører mindre slitasje på selve metallet, i tillegg til at visiret kan stå oppe. Et minus med dette er den situasjonen hvor lærstykket blir vått, og ligger fuktig i overgangen over lang tid. En kan jo selv tenke seg til situasjonene som kan oppstå da.
Visiret står ganske langt ut på siden av hjelmen sett forifra, dette er jo en smakssak om man liker eller ikke. Vervellene (hullnaglene for feste av avantail) er solide og godt festet, klare for å bære den tykkeste brynje.
Et par minus, hvis man kan kalle det det, er naglene som er brukt for å feste visirhengslene og indre padding. Disse er synlige rundt langs hjelmen hvis du tar den nærmere i øyesyn. Artikkelforfatteren synes dette var et lite minus, men kommentarene fra enkeltmedlemmer i Friknektene påpekte at dette ikke var ille i det hele tatt. Også dette da en smakssak.
Mellom “øynene” er det litt hakk, dette området kunne kanskje vært litt mer behandlet.
Hengslene ser også litt enkle ut i forhold til de på armene, men alt i alt er det om de holder som teller.
Hjelmen sett forifra. Legg merke til custom-symbol, et symbol som skal finnes igjen i undertegnedes våpenskjold.
Hjelmen sett fra siden. Legg merke til naglene rundt hengslene. Kunne disse med hell vært nagler du så fra utsiden, altså hele nagler?
Verveller. Disse sitter tett, og er solide.
Inni hjelmen. Systemet er overraskende behaglig og luftig.
Her ser dere urenhetene melllom øynene, som tidligere nevnt.
Festet for visir. De to splintene dras bare ut, før man legger de i en lomme som har hull.
Passform: Begge bestillingene ble gjort med svært presise mål, og både armer og hjelm etterkommer disse målene godt.
Pris: ca 8000 kr med porto.
Leveringstid: ca. 1 år, men dette har vissnok bedret seg. Det skal sies at leverandøren visstnok hadde brann i verkstedet sitt. Jeg fikk en lang og rørende mail om hvordan han løp inn i flammene for å hente acetylen og oksygen.
Service: Svært god! Svarer genuint og innteressert på dine spørsmål. Inget problem å komme ned for å prøve/henter varer, han skulle hente meg på flyplassen og vi skulle drikke sammen.
Leverandør: Milan Marek, www.bestarmour.com
Karakter: 7 landsknekter!
Såh, da var en hektisk helg og uke over. Forrige uke var jeg så heldig å få delta på Hamar Middelalderfestival! Der var vi i Friknektene for det meste som avslappende mannskap i en svært varm sol. På dagen deltok vi på en parade og en liten kampoppvisning, før vi sank sammen i solen. Sterk sol, sene netter, ull og rustning er ikke en vinnende kombinasjon hva helse anngår.
Resten av bildene finner du her
På forrige fredag hadde vår kjære Hans Majestet Harald V av Norge inspeksjon av sin livgarde, altså oss, i Huseby leir. En UKELANG treningsøkt nådde toppen da Kongen suste forbi meg tett fulgt av sjef for Hærens styrker, Jon Berge Lilland (som aldri fikk den stillingen grunnet vakker bart). Parade er ikke morsomme greier, men det er sikkert en fin opplevelse. Forøvrig er lyden av 600 samstemte menn helt ubeskrivelig. Mang en øyekrok ble fuktig da vi i bombastisk mannskor jodlet “God dag herre konge”. Moro mens det varer, men deilig å bli ferdig med.
Tirsdag og onsdag i dag hadde jeg to “opplæringsdager” hos Dagbladet, der jeg skal jobbe en liten stund etter militæret. To timer med intensivkurs i annonsearbeid og jeg var igang. Et ganske hektisk arbeid står foran meg, men jeg tar utfordringen på strak arm, og gleder meg! Mye telefoner, søking og diverse-arbeid er virkelig noe jeg kan finne glede i. Godt lønnet og godt miljø, det er synd ansettelsen er så kort!
Sånn, da har jeg endelig fått meg tid til å skrive her igjen.
17.mai : Sjåfør for Kompanisjefen, med oppmøte på en skole hvor “smågardistene” spilte for oss. Selv hadde jeg helt glemt at de litt slitsomme korpsmusikerne utenfor mitt kontorvindu er noen av Norges beste. Det ble jeg smertelig minnet på da smågardistene klemte ivei et lite knippe låter, ikke helt i dur og moll. Riktignok en koselig start på morgenen, hvor resten av dagen gikk med på kjøring rundt i byen, før det var åpen leir med drill- og musikkoppvisning her i leir.
21-23 mai: Vi var på skyteøvelse på Hengsvann utenfor Kongsberg. Utrolig deilig øvelse, med sol og fine forhold for skyting. Fordi dette ikke var en stridsøvelse, kunne vi tillate oss litt mer avslappede former, inget vakthold på natten, porselàinstoalett og til slutt: Egg og Bacon, stekt over tyrived fra urskog. En finfin avsluttning på vårt siste døgn i felt. Topp stemning og gode rutiner, gjorde at vi hadde tid til å slappe av, og fortelle røverhistorier til hverandre.
25 mai: Var på Terningmoen og holdt informasjon om KP4 for rekruttene som er der nede. En fin tur, et hyggelig gjensyn med alt fra rekruttperioden, og følelsen av “makt i mine ord” gjorde dette til en ganske fin fredag.
25-27 mai: Bryllup i Kinsarvik, Hardanger. Min gode venn og våpenbror Frode, fikk sin Inger-Helen i et skikkelig hardangerbryllup. Brudemars, brudevals, bunader og noe til kaffen. Et fint minne, og mitt første bryllup!
2-3 juni: Først en liten vernisage på Prosjektskolen, der min gode venn Henning går. Mye moro, betraktelig mer min smak enn den jeg var på masterutstillingen til KHIO. Etter det en konsert på Amplifier, der Snakes in Southern Flames spilte. To kamerater av meg spiller i bandet, og med mange kjente tilstede ble det god stemning. Akkurat passe fet whiskeyrølperock, hør på gutta!
Til helgen deltar jeg på Hamar Middelalderfestival, det er som regel ganske topp! Håper det blir like fint i år, og håper folk liker nye rustningdelene mine =D
I dag har jeg tilbakelagt 3000 lange båndmeter, til takter fra alskens musikalske vidunderligheter. 3000 meter er en av de distansene vi løper her i forsvaret, men jeg kan vel ikke med hånden på hjertet si at jeg er den som har trent mest på distansen. I dag riktignok, tok jeg hevn mot meg selv, og kastet meg på en mølle. Jeg anser ikke meg selv for å være spesielt rødmusset, men når de 3 km hadde blitt tilbakelagt, var jeg som en klone av en kreps i ansiktet. Jeg satset meg inn på under 15 minutter, som er minstekravet i forsvaret, og det gikk ganske bra. Det er lenge siden jeg har løpt, men jeg merket at jeg har mer å gå på. Moro!
Ellers har jeg i dag vært oppe ved Holmenkollen og hentet gjerder, som skal brukes på 17 mai for å sperre av deler av Huseby leir. Fine blå, tunge gjerder. I morgen skal jeg stå kjøkkenvakt, visstnok en fornøyelig opplevelse. Den som lever får se!
Enhver militærleir har en SOG - Stående ordre Garnison, en “brukermanual” for hvordan du skal se ut, te deg og hvordan ting løses i leir. Den er lang, og tung, men for oss enkle gardister finnes det heldigvis en enkel redning!
Jeg har den ære av å presentere “Forenklet SOG v 1.0″
Ordre slutt.
Og igjen, går uka sin ganske vanlige gang.
Lørdag var det fullt liv på Valentourettes, med ølkasting fra første låt. Selv var jeg litt vel sliten, men jeg fikk med meg det meste =)
På mandag hadde staben patruljenærstrid i Fossummarka, veldig moro for oss garva kontorister. Taktisk tilbaketrekning og angrep, rydding av grop osv. Det hele gav mersmak, og lysten til å få prøve oss litt mer på dette var absolutt tilstede. Jeg er jo per definisjon en infanterist, selv om jeg knapt var ute av bilen forrige øvelse.
I går besøkte jeg min trofaste kontormedarbeider, og NK-tropp, Fenrik Jensen, på Ullevål. Han klarte å kolapse en lunge, noe som er særs ugunstig i de fleste tilfeller. Med godt mot og humoren på topp klarte han riktignok å overbevise meg om at han snart er tilbake på plass.
Tipptopp-snart helga! og som jeg så klokt sa i lunsjen i dag; det er bedre å være litt løs i magen, enn tett i toppen!
Edit: Hør på Radio Tango! Nå har de Peter Pogo og Goggen, som prater om jokke! Gutta har med medbrakt i studio, og stemningen er topp. Goggen er fortsatt litt sliten, hvis det var noen tvil om det.
 |
Dette er bilen min! En flott MB 240 fra 1979. Litt slark i giret, men den drar som en gamp i felt, og har fint stativ på taket der vi binder både pakning og raier. Raiene blir brukt til å spenne kamuflasjenettet over bilen, så Zie Germanz aldri ser oss! |
 |
Telttjeneste. Jordheim, Skjerstad og Halle koser seg ad dundas i lagstelt med multifuel. Du ser kanskje også at de er litt småtrøtte, men sånn går det gjerne i felt. Man står opp før bevern driter, og legger seg ikke før krigen er slutt. I tillegg kommer fyringsvakt (det er da man blir vekt på natta for å passe på at ikke sokkene til fenrikene brenner) og eventuelle andre vakter, som f.eks: VCP, ops-vakt, sambandsvakt, MG-vakt, streifvakt, nærsikring osv. Gøy skal det være! |
 |
Alle våre pansrede MB’er står klar til avmars ved flystripa på Kjevik. Disse er dyre, tunge og har automatgir. De velter lettere enn Boris J, og bruker mer diesel enn, ja, noe som bruker veldig mye diesel. |
 |
Grøtvik iført vest, godt synlig. Her står han og passer på at ingen slemme biler kommer inn i leiren vår. Vi hadde blandt annet to spikermatter lagt ut, og ja, du gjettet riktig, vi hadde en bil som kjørte over mattene. Frem med ekstrahjul og den lille jekken som sitter under panseret. |
 |
Nå blir’e krig, rai rai! Gutta har akkurat hoppet av bussen, og vet enda ikke at denne øvelsen neppe blir mye å glise etter. Forøvrig samme uttrykk man får hvis det er tilgang på porselen (populæruttrykk for toalett med vann, i sterk kontrast til vårt vanlige felttoalett “Bæsj-and-Carry”, som kun er en plastpose i ei bøtte) |
 |
Jordheim er klar for alt! Her har Jordheim akkurat banket Skjerstad i stein-saks-papir, og vant to bokser Spetti. Se så glad gutten er! |
 |
Vi tar en liten prat med en kar hvis bil har vært meldt stjålet, og vi har fulgt etter. Han hadde ingenting i bilen, så han fikk dra. |
 |
Ali-baba og 7 av hans røvere er blitt anholdt av oss etter en to timer lang strid i skogen. Disse HV-gutta hadde på seg ca. alt av klær de hadde fått utdelt, superundertøy, feltskjorte, komagenser, feltjakke OG regntøy. Gjennomvåte og glade for å bli tatt til fange fikk de kledd av seg, og vist frem sine kunster i vådeskudd og snushumor. |
 |
Utstyret til alle fangene, pent linet bortover asfalten på gardistisk vis. Vestene du ser lengst vekk er en del av vår grunnutrustning, med lommer både til snus, sjokolade og rødfis. |
 |
Vi har tatt ytterligere to fanger, etter en kort rekogniseringsrunde i området rundt flyplassen. Disse to kara hadde stinger-raketter og masse våpen bak i bilen. De sa lite, og våre glade gutter gjorte sitt for å presse informasjonen ut av de. Utrolig morsomt, adrenalinpumpende og spennende. Eldstemann av fangene som ble både tråkket, trampet og kneblet, viste seg å være en kaptein fra HV, så gutta fikk litt klumpen i halsen da spillet var over. Heldigvis hadde han hatt det like moro, og hadde bare lovord å komme med. |
 |
Jeg har kjørt til Kjevik for tredje gang. Utrolig lei strekning, og ufattelig kjedelig parkeringsplass. Man ser selvfølgelig rett inn i kantina der alle ser på tv, spiser pizza og surfer, men jeg måtte holde meg rundt bilen pga. alt utstyret. sambandsutstyret vi bruker er svært kostbart, i tillegg til at det er CCI-matriell, noe som i praksis vil si at du ALLTID må ha det i umiddelbar nærhet, så ingen kan stjele det. |
Såh! Da er jeg på NETT ifra JOBBEN! (Førstegangstjenesten altså) Det vil altså si at jeg i utgangspunktet skal ha bedre muligheter til å skrive litt mer her. Jeg vil gjerne fortelle dere litt om hva som skjedde på øvelse YMER/AGDER som jeg tidligere har nevnt.
4′de Gardecompagniè er nå eldste kompani i HMKG. Vi arver da tittelen “Æreskompani” i tillegg til at vi overtar som Gardestridsgruppe. Gardens “spydspiss” i skarpe oppdrag, vi er eldst, og vet forhåpentligvis best.
Øvelsen gikk altså ut på å få testet denne Gardestridsgruppa, i et tenkt oppdrag. Deler av Europa har slått seg sammen til staten “Sydøsten”, og uroligheter rundt vår deltagelse i stridigheter der har gjort at terrorceller har sett seg ut mål i Norge for å ta hevn. Terrorgruppen Al-Ge-Bra er blitt observert flere steder i landet, primært i Agder fylke. Gardestridsgruppen skulle dermed dra ned for å hjelpe til med sikring av vitale objekter, oppklaring av aktiviteter som Al-Ge-Bra drev med og generell styrkebeskyttelse.
Søndag morgen kjører jeg, Kp-adj Jensen og Kompanisjef Gran, fulgt av deler av vår Rek-tropp ned mot Arendal. I øsende regn og med sekken på taket er vi alle ved overraskende godt mot, da vi ser den vakre sørlandsnaturen ta oss imot. En lang tur, men jeg visste ingenting om hva jeg stod ovenfor. Vi ender opp på Hove, samme sted årets store nye festival skal holdes. Hurtig opp med kneppetelt og vi tok kvelden.
Dagen etter kommer resten av kompaniet og deler av støttekompaniet med matriell og folk. Vi kjører med SISU, Scania, Pansrede og upansrede MB’er gjennom Arendal sentrum. Vi lager kø, og vinker til barn og voksne. Winning hearts and minds!
De første to-tre dagene gjorde vi slett ikke stort, mye av øvelsen gikk mest ut på det å trene på om vi på kort varsel kan gjøre matriell og personell klart, i tillegg til raskt å komme inn i felt-modus, med telt raskt opp og vakthold på plass.
Jeg derimot, kjørte mye rundt. Som tidligere nevnt her kjørte jeg flere ganger til Kjevik flyplass, der både HV og luftforsvaret har kontorer. Tilsammen på øvelsen har jeg kjørt 1200 km, en lengde som tilsvarer Oslo-Bodø! Heldigvis var kompanisjefen flink med å gi meg nok søvn, så jeg følte aldri at jeg ikke var i stand til å kjøre.
Tirsdag eller onsdag begynte ting å dra seg til. Vi var ute på vår sedvanlige rekogniseringskjørerunde, blant annet ned på Kolbjørnsvik utenfor Arendal, et av de vakreste steder jeg har sett. Små hvite hus i kjempetrange brosteinsbelagte gater, vakkert! Vi kjørte feil i en sving, og kjørte inn på en parkeringsplass for å snu. Fra parkeringsplassen ser jeg i skogen et lagstelt, og gjør sjefen oppmerksom på teltet. Han tar frem GPS’en, og skriver ned posisjonen vi har, kaller opp operasjonssentralen for å spørre om vi har egne styrker i området. Svaret var nei. Spente over hva vi fant, men lite mannsterke kjører vi et stykke tilbake for å fortsette planlegging av en eventuell rekogniseringspatrulje som skulle undersøke teltet. Idet vi svinger ut av veien for å stanse, kjører en bil som var meldt stjålet forbi, og inni sitter en person vi tidligere har vært på utkikk etter.
Vi tilkaller alle tilgjengelige styrker i området, her skulle ingen slippe unna. Plutselig suser bilen forbi igjen, og vi legger etter. Desverre er MB’en ganske svak på flatmark, så jeg sleit fælt med å følge. Lang historie kort, ender vi opp på en parkeringsplass en snau kilometer unna teltet. To SISU’er og en Scania full av folk kommer, og vi er klar for å ta folka i teltet. (Som senere viste seg å være to telt fulle av Al-ge-bra). En veisperring blir satt opp, og da en rød varebil som flere ganger har kjørt forbi kommer for 5′te gang, kjører jeg og sjef etter i full fart. De kaster granater etter bilen, og vi velger å avbryte jakten. Soldatene blir sendt inn i skogen, og vi får etter to timers strid tatt 7 fanger, i tillegg til 14 drepte terrorister. Vi fortsatte videre ned til kaia på arendal som skulle sikres mot eventuelle angrep.
Når alt dette var over, ble Arendal erklært sikkert, og vi flyttet til Kristiansand, Kjevik flyplass, der vi hadde fått info om at det var planlagt å skyte raketter mot et fly med matriell fra Telemarks Bataljon. Etter en dag på stedet, fikk vi info om to personer som stod mistenkelig lenge på samme sted, utstyrt med kikkert og varebil. Sammen med eskortetroppen kjørte vi opp på stedet, fikk anholdt personene. Ved gjennomsøk av bilen fant vi AG-3, MP-5, Glock, “stinger-raketter” og en hjemmelaget bombe. Veldig lærerikt, gode markører og en spennende greie.
Så, heimatt! Ikke det gikk heller helt av seg selv, flere steder ble det kilometerlange køer, grunnet begrensninger på fart for de store kjøretøy. Det ble meldt over P4 om køen, og vi ble kontaktet av politiet. Men vi var like glade, for vi skulle hjem!
Hva jeg har lært:
Jeg har tatt endel bilder, men de ligger på en annen maskin og nettverket her er så strengt at det gjør det litt vanskelig. Jeg skal prøve å få de ut så fort som mulig!
”
| Holy Divah, you been down too long in the midnight sea-oh what’s becoming of me? |
“
Til nå har jeg kjørt 330 km. Litt sliten, men ellers greit. Jeg er på kjevik flystasjon i et lite møte, skal snart tilbake til Arendal nå. Tror det blir en ganske knall øvelse! Urbant miljø, og samøving med andre byr på spennende og nye utfordringer. Litt dårlig tid, vi prates!
En relativt slitsom uke er nå over, og jeg går over i en enda værre. Søndag morgen setter jeg meg i min MB240GD, som nå er fullpakket med MRR-utstyr, PACE og skriver, dopapir, feltrasjoner, sekker, vannkanner og annet løsøre, for så å kjøre til Kristiansand/Omegn. En ukelang øvelse med diverse HV-distrikt, lensmann og annet diverse kommer nok til å by på søvnløse netter og komatjeneste (populærord som beskriver det å gjøre noe i en tilstand hvor man svever mellom søvn og våkenhet, dog uten å helt få med seg hva som skjer). Vi skal bekjempe tenkte terrorceller som har slått seg til i Agder, en av de mer realistiske øvelse, for en gangs skyld. Jeg har også med meg kamera, så skal vi se om det går istykker, eller om jeg klarer å fange noen øyeblikk.
Ellers alt vel! Forrige helg var jeg ute med Henrik og mange flotte mennesker, på en “ungarsk aften” på Frölich Kafe. Sturm Und Drang spilte sigøynerviser, operetter m.m. En flott kveld!
Uheldigvis går jeg rett på ukehavende vakt på fredag etter øvelsen, det vil altså si at jeg i uken etter øvelsen ikke kan gå ut av leir, men skal passe på at det ikke brenner, og dele ut skokrem til de som trenger det mest.
Jeg kan i dag friste med et bilde fra gamledager, 2002 hvis jeg ikke tar riktig feil. Helt normalt.
Nok en nestenuke er over! Jeg hadde deilig påskepermisjon frem til tirsdag. eller, hadde jeg det?
Søndag kveld satte jeg, godt hjulpet av min mor tvilen i meg, og jeg ble med ett litt usikker på hvilken dag jeg skulle tilbake i militæret. Jeg sjekket telefonen min, der jeg hadde ført opp at jeg skulle møte i leir tirsdag morgen. Frisk og rask møter jeg opp, for å møte mørke lokaler, og ingen tjeneste. Opp 0518 for ingen nytte. Jeg fikk riktignok endel godt ut av dagen, men nok om det.
I dag har jeg hatt et svært ærefullt oppdrag i Gardesammenheng. En oppgave som svært sjelden nå til dags blir gitt. En oppgave som kun blir gitt Gardister grunnet deres uklanderlige oppførsel. ok, nok bull. Jeg serverte i en begravelses”fest”. En sykepleier på sykestua vår døde av kreft, og det ble arrangert bespisning i befalsmessa. Sammen med 3 andre fra staben fikk vi oppleve noe litt annet. Moro var det, spesielt med tanke på at det svært skjelden skjer nå til dags. Bestefar har visstnok servert Kongen da han var i garden i 192x. Jeg fører med andre ord tradisjonen videre!
Bildet viser hva vi hadde på oss.. (et anntrekk jeg aldri før har sett i leirgatene, du kan tro vi vekket oppsikt.)
Kuriositet: Nå just skulle jeg løpe ned i butikken og kjøpe meg litt øl, kun et par minutter før det stengte. Vi var 6-7 som stod i køen, trippet, lo og tittet nervøst på klokken. Da ekspeditøren plotta inn ølen min sa han “Du rakk det desverre ikke”. Teateralsk som jeg har vært i hele dag faller jeg ned over disken mens jeg skriker i fortivlelse. “Bare kødda” sa han, før vi begge lo nervøst, og gutta bak meg kunne ligeså trekke et lettelsens sukk. Fredagen var reddet!
Nesten vel nede fra Golsfjellet blir jeg lurt opp i stry av Silje. Tvinner meg rundt fingeren og lar meg falle. Jeg er så slått ut at jeg ikke orker å skrive. Jeg viser istedenfor et bilde av Linde.
Nei, det er ikke meg. Eller det er meg, men ikke meg-meg. Bare på liksom. Denne uka har jeg brukt mye tid på å trene med utstyr fra HTTS, det vil si: Vi fikk en spesiell vest og et hjelmtrekk, og ei børse med laserskyter på. Hvis du ble truffet, ropte vesten ut “Truffet i venstre ben, truffet i høyre arm” osv. Hvis du ble truffet nok, fikk du “kritisk skadet, våpen sperret”, og til slutt “utslått”. Ved stridens slutt, fikk vi se alle våre bevegelser, skudd osv. på prosjektor, hvor det også ble fortalt hva som gikk bra, hva som gikk dårlig. Et fint innblikk i mer virkelig strid. Det var nok mange som måtte se realiteten i øynene, og man så hvor viktig det faktisk var med gode enkeltmannsferdigheter, i tillegg til den nødvendige samhandlingen.
Den fine røde mobiltelefonen min synger på siste verset.
Det har den gjort lenge. Vi har vært gjennom mye sammen, den har smakt asfalt utallige ganger, og mang et glass med glede har skvulpet over den. Men alikevel har den holdt. Som om vi trengte hverandre. Jeg husker ikke nøyaktig når jeg fikk den, men jeg tror jeg har hatt den i ca. 3 år, just rundt denne tid. Jeg kan skimte med 25173 sendte meldinger, og 25818 mottatte. Av samtalevarighet har jeg ikke så mye å skryte av, til lengre samtaler (som jeg aldri har) prøver jeg å bruke fasttelefon. Varighet mottatte anrop: 52 timer. Utgående anrop: 47 timer.
Nå varer batteriet nesten ingenting, jeg hører ikke når folk prater til meg, og den mister dekning hele tiden. Så jeg har bestemt meg for å søke etter en ny telefon. Etter mye om og men, er det mulig jeg ender på Nokia 6300. Det er en telefon jeg tror passer meg bra, den har det jeg trenger og har lyst på, har ingen bevegelige deler som svikter meg, og den vil være forholdsvis billig. Nå trenger jeg bare at den blir lansert.
Nå venter vakt på Akershus i morgen! Det blir sikkert moro, jeg har fått 2.avløsning, en relativt god avløsning på AK, da man får patruljere litt mer etter mørkets frembrudd. Tjo-Hopp!
Da har jeg vært et par dager i Stockholm! Min gode venn Henrik skal søke på båtbyggerlinja der så han tok turen over med to kamerater for å titte. Jeg kom etter, for å nytte ferien til det maksimale. Jeg bodde først en natt på et hostell i Søder, men fikk så flyttet inn med Henrik&Co til City Hostel midt i Centrum. Et sted jeg kan anbefale alle.
Stockholm er en vakker by, med masse flotte gamle bygg og deilige små gater. Utrolig mange fine kafeèr og utesteder gjorde sitt til at opplevelsen var på topp. Utrolig nok fant jeg en middelalderkjeller i Gamla Stan, så jeg fikk opprettholdt og pleiet min interresse for sådan (som dere sikkert kjenner til). På denne kjelleren fant vi forøvrig frem gode gamle, men litt glemte leken av “adjektivhistorie”. Vi la til at du også kan legge til substantiv, og kvelden var sikret. Hett partytips, tro det eller ei!
Mye godt drikke ble fortært de fleste kvelder, og dagene gikk med på å prøve å finne noen gode handlegater. Dette viste seg å være vanskeligere enn først antatt, jeg tar gjerne imot tips om hvor det virkelig lønner seg å handle. En munnharpe fikk jeg heldigvis kjøpt!
Min siste dag i Stockholm så jeg hovedavløsningen/vaktbyttet på slottet, og jeg er mildt sagt ganske skuffet. Lite snert, stil og presisjon. Veldig “turistvenlig” med kommentarer underveis, men jeg synes det hele bare ble enda mer uprofft av en middelmådig engasjert gardist som sto på sidelinjen og harket.
Nå fortsetter ferien! Jeg skal vaske rommet mitt og pusse rustning. Jommen sa jeg flittig!
Hepp
Da er jeg endelig tilbake fra vinterøvelsen. Vi nevner i korte drag:
Ligge på en haug med en annen kar, og pumpe rødfis til den store gullmedaljen. Holde tilbake en hel tropp, i påvente av forsterkninger.
Sitte sambandsvakt i ei beltevogn med 23 grader inne, og -15 ute.
Lete etter jordingsfeil på beltevogna mens striden er som værst, og sambandet er dødt.
Spise kjedelig hermetikk.
Sitte på “do” (ramme med plastpose i) på en fjelltopp, med rød soloppgang og fjerne lyder av MG-skyting.
Alt i alt en ganske fin opplevelse, hvis man glemmer alt det vonde. Mer utfyllende info kommer.
Jeg har også kjøpt meg ny iPod, etter at den gamle gikk av med pensjon etter lang og tro tjeneste. Smerten var ikke til å bære, det å sitte på t-banen og måtte høre på småjenters seriøse prat om problematikken rundt eyeliner var uutholdelig. Endelig er jeg på god tur mot hurratilværelse!
Klem
“Heldige” meg, nå er vinteren her. Passer perfekt at jeg i morgen, mandag, drar på øvelse i nesten to uker. Første del er vintertilvenning, før vi blir brutalt revet fra vårt koselige befal, og plassert i hendene til Krigsskolen. Hei hvor det går! Jeg har handlet både brus og sjokolade, så jeg regner med at dette går bra. Ha en fantastisk vinter INNE, og send meg gjerne en tanke, jeg som er UTE!
Tjohopp!
Jaggu. Den helgen gikk fort! Nå skal det sies at jeg har fått brukt den, i mine øyne, ganske så nyttig. Jeg har fått anledning til å møte mange gode venner og kjære, i tillegg til at jeg faktisk klarte å vaske enda litt til på rommet mitt. Men størst og det mest fantastiske av alt som har skjedd, må ha vært maleriet jeg fikk av Linda fra vakre Svelvik. Makan til personlig gave skal du lete lenge etter. Maleriet er av meg og henne, tydeligvis i et eller annet festlig lag. Et mobilbilde rettferdiggjør ikke dette maleriet, det må sees med egne øyne. Jeg kan derimot garantere at jeg skal ta igjen, og (forsøke) å gi hun noe fint og stort, og helt uventet. bildet viser forhåpentligvis jeg som har fått tusjet litt på armen. Tenker på tatovering, men det er viktig å være sikker. Snart i militærleiren nå, vi prates!
Beklager dårlig med oppdateringer her i det siste, (litt) mye som har skjedd, og (mye) lite tak i meg.
Julehøytiden er nu over, for meg et deilig avbrekk i en travel hverdag. Fint å kunne sove lenge og ha tid til å møte gamle og nye venner. Jeg fikk det meste av det jeg ønsket meg, både boxershortser, helsetrøyer, barberblader og skosåler!
Den 29. des. samlet vi en gjeng på 8-9 gutter og spilte dataspill til langt på natt. Som tidligere dataspillnerd var det gøy å få svette litt bak tastene igjen, selv om jeg nok ikke briljerte så kraftig som man kanskje skulle ønske.
Nu har jeg vært ganske flink gutt og ryddet rommet mitt, og unner meg en stund med “Valentourettes spiller Jokke”-DVD. Vet ihvertfall hvilke konsertbiletter jeg skal være på utkikk etter fra nå av.
Godt nyttår til alle!
Etter en ganske så tøff uke med mye arbeid, er jeg atter klar for helgen! I dag skal jeg på deLillos’85 med Henrik, og i morgen drar jeg på juletur med speidern! Det blir kjempebra begge deler! Man rekker ikke tenke stort når man jobber sånn, så jeg beklager eventuelle feil og mangler i denne melding.
Kan forresten nevne at jeg i hele dag har hatt periodisk kontroll på våre MB’er. Sjelden jeg opplever å få den type kontakt med “motormannen” i meg, men når sant skal være sant, og det skal det jo gjerne, hadde jeg det ganske moro! Skru litt på noen skruer, bytte olje her og smøre fett der, jeg kjente håra sprette ut brøste!
Nå er vi på ferga ved Bruravik, på vei til Bremnes. Vi spiser svele og hører på vikingarna. Alle titter på meg fordi jeg har stripete genser. Tror ikke den moten har kommet hit enda.
Da har jeg vært i Bergen igjen. En kamerat av meg har hatt tre våte år her oppe og skal flytte hjem igjen. En lang kjøretur står foran oss, men vi leker morsomme leker som forkorter turen betraktelig. Leker som “tut på jenta” og “le av rare stedsnavn”. Vi prøvde Twister, men det gikk ikke så bra. I tillegg underholder vi oss med dypere analyser av sanger fra mitt rikholdige CD-arkiv fra flere år tilbake. Vi lar oss stadig imponere av Rune Rudberg sin bruk av dobbel betydning i låter, tett fulgt av en platt og usminket realitet. “morgenlyset skjuler ingen detaljer” som han selv så fint synger. Vi kommer tilbake med mer!
I dag har jeg tatt sertifikat på feltvogn. Vi brukte et par timer på morgenen til å kjøre villmann-galmann i skogen! Helt utrolig hvor mye krefter det er i den ellers slappe bilen. Videre dro vi på glattkjøringsbane, og nå er vi på vei tilbake. Som dere ser, sikten er minimal og vi kjeder oss værre. I morgen er siste dag på kurset med kontroll og vask av bilene vi har brukt. Jeg skal så hente en vogn jeg skal kjøre tilbake til Huseby. God stemning, og speidertur i helga! Hei!
Forsvaret er bygget på murstein. Det er murstein over alt! Litt historie: mursteinen ble funnet opp av Fru. Konglevold en dag hun dro på påskeferie, og glemte krydderkaka i ovnen. Senere ble ideen kjøpt opp og forbedret av M. Schanke. Og tror dere ikke at forsvaret bruker mye murstein, kom på åpen dag på huseby!
Fungerer dette vil det altså si at jeg har fått til et system som lar meg legge ut bilder og tekst fra telefonen. Desverre er systemet begrenset til 900 tegn, men det er kanskje nok, spesielt siden det jeg sier sjelden er klokt uansett. Dessuten sier vel bilder mer enn tusen ord.. Vedlagt er et bilde av meg i forsvarets netting, gud som jeg elsker den! Varm og lett, alt på en gang! Netting til folket!
Endelig er vi ferdig med gardeperioden vår! Det vil med andre ord si at vi nå er godkjente vaktgardister, kan stå vakt overalt, og har rett til å bære både lue og snor! Det har vært en lang tørn, men det er deilig å se slutten. Det vil også si at jeg har startet mer på min vanlige “jobb” med administrasjon av alt papirarbeid rundt soldatene. Dagen starter selvfølgelig med å koke kaffi (noe jeg ble ganske dyktig til ved min gamle jobb (Hei PDC!))
Nå til uka skal jeg på kurs for å lære å kjøre MB, det blir sikkert greit. Fint å få dratt litt bort, og gjøre noe annet.
Jeg merker også at inspirasjonsnivået og den generelle livskvaliteten er på god tur opp igjen, nå som vi begynner med 7-4 dager, og jeg får tid til å tenke. Har et par knakanes gode ideèr jeg har planer om å få satt ut i livet. Først på planen står julekort, som jeg håper å få ferdig så jeg får sendt ut til alle dere fantastiske menneskene der ute!
Koz og Klemz
Nå har vi gjennomført vår første parade, i forbindelse med gardens 150-års jubileum. En time lang seanse i solskinn var kanskje en fin start på “paradeåret”, men generalprøvene vi hadde dagene før i snøføyk og bitende kulde var nok mer enn mange kunne ha tenkt seg. Et par gikk i bakken hver gjennomføring, jeg mistet min AG nesten en gang, og gardesjefen er morsom å høre på. Rett etter paraden var det mottagelse på rådhuset, der vi fikk litt vin og en kjempestor kake.
Neste uke er det gardeprøven, der vi forhåpentligvis blir godkjente vaktgardister, får lua vår og kan starte med vakthold og kaffikoking. Men nå er det heldigvis helg, en fin anledning til å lade batteriene til en uke som nok blir den tøffeste til nå. Tjeneste fra 0600 til 2100 hver dag i fire uker gjør noe med deg, jeg merker at kreativiteten og ambisjonsnivået er relativt lavt.
Endelig hjemme på første helgepermisjon på lenge. Gardeperioden nærmer seg nå slutten, vi har alt fått utdelt paradeuniform og pusset våre støvler blanke og fine. Førstkommende onsdag er det parade i forbindelse med garden sitt 150-års jubileum. Det blir vår første store ting, med hele bataljonen på plass, og diverse gjester. Snart får vi også gardelua/båtlua, noe jeg gleder meg masse til. Et symbol på mye rart. Nå skal jeg på loppemarked med Henrik, det blir fint! vi sees! :D
Jeg har båret galla
Iført hatt med dusk
Og hatt hvite vanter
Uten minste rusk,
Bukser med hvite beiser i
Og støvler pusset med KIWI,
Jeg er fra skalp til vrist –
EN EKTE NORSK GARDIST !
Når jeg så om kvelden
Lurte mig til perm,
Spilte Don Juan i kjekke jenters sverm,
Hendte det titt jeg kom forsent,
Og fik no’n dager “bu”-fortjent,
Man var tross alt, … til sist –
EN PIGERNES GARDIST !
Da var vi godt igang med det som kalles gardeperioden. Det er de 5 ukene hvor vi lærer å trampe i takt, og stå rett. Utrolig som det høres ut, det er faktisk ganske slitsom å bare stå der. Til nå har vi lært det grunnleggende, snart begynner vi på det som er mer moro, det være seg våpendriller, formasjoner osv. Vi skal tidlig i november delta på en stor parade i forbindelse med Gardens 150-års jubileum, det blir spennende for oss alle! Nå har jeg miniperm, og skal på “Operasjon Østmarka”, en speidergreie der jeg skal spille konge, for andre gang på rad, i et lite rollespill. Vi prekast!
Nå har jeg hatt perm en uke! Det har vært kjempehurra. Jeg var en tur i London og kjøpte is, også var jeg på Kvennin på kampsamling. Videre var det bursdag hos Ove, og nå drar jeg om få timer tilbake til det glade militærliv, da gardeperioden vår virkelig starter. Vi skal ha 0600-2000-dager hvor vi står helt rett, og tramper hardt i bakken noen ganger. Heldigvis slipper jeg noen av dagene, da jeg skal sitte helt rett, og legge papirer i rekkefølge.
Vedlagt ligger bilde av hvordan jeg ser ut med skipperbart. La oss håpe jeg en vakker dag kan ha noe slikt!
Nå har jeg endelig fått litt oversikt over hva arbeidsoppgaven min består av. I vanlig daglig tjeneste vil arbeidet mitt være å føre oversikt over status på personell, levere rapporter til høyere befal. Refselser som folk får skal jeg skrive ut. Mye diverse, ganske greit for meg, endelig litt tjeneste som faktisk “betyr noe”. I felt vil jeg være sjafør for Kompanisjef, i tillegg til at jeg er hans radiomann, som løper rundt med radio og stor antenne på ryggen.
Huseby har møkkamat. Ingen kan si noe annet, for det er fakta.
Nå er Christoffer sliten etter en ganske så fint helg, og skal snart tilbake til Huseby for kaffe og vafler. Bilder av hvordan jeg ser ut uten skjegg og hår kommer snart plutselig!
Jeg er nå overført til oslo, tre uker før tiden. Jeg har fått stillingen Kompaniassistent! Hva det vil si, vet vi egentlig ikke, men det har noe med papir, PC og kaffe å gjøre. I dag hadde jeg første skikkelige opplæringsdag, og det jeg gjorde var å sortere noen papir alfabetisk, for så å handle kaffe på ICA. I morgen skal jeg få PC, så da kan jeg få skrevet mer! (Det står nemlig kjempekø bak meg her nå!)
Stay tuned!
Beklager lite skribleri de siste dagene, men jeg har enten ikke gjort noe nevneverdig, eller hatt for dårlig tid.
I helgen var jeg på Oslo Middelalderfestival, en kjempefin opplevelse, bortsett fra stormende regn.
Ellers driver vi med skyting. Faktisk utrolig mye. i dag har vi skutt fra 10 til 19. Mye teori og slikt, men alikevel.
Gleder meg til å komme hjem i helgen. Da kan jeg gå i sivil, og drikke øl! Hurra!
Dagen var dagen. Mange spekulasjoner om hva som skulle skje. Det kanskje værst tenkelige skjedde. Tidlig opp. Gå 15 km på under 2 timer. Videre fulgte en tur i gass-bua. Der ble vi gasset med CS-gass, og måtte fortelle litt om oss selv før vi knakk sammen med oppkast og sviende øyne.
Etter dette var det hinderløype med fire kasser ammo, der vi ålte 50 meter, løp opp en skrent, gjennom masse skyttergraver, krøyp gjennom 70 meter bekmørke rør, fylt med vann, for så å krype under piggtråd.
Etter det koste vi oss med å grave skyttergraver i en myr. Så var det slutt, og vi skulle gå 6 km tilbake til leiren. Det eneste vi fikk å spise gjennom det hele var 3 portionspakker med makrell i tomat ( som jeg jo er så glad i).
Nå har vi vasket utstyr og uniformer som var fulle av leire og gjørme. Jeg tror de fleste satser på å legge seg nå! Føtter av kjøttdeig og hode av plast.
God natt!
I dag har vi en såkalt “mestringsøvelse”. Ingen vet helt hva som kommer til å skje. Det eneste vi vet er at vi må spise kjempestor frokost, drikke mengder med vann, og ha med dobbelt hørselvern. Vi både gleder oss og gruer oss! HurraUff
Vi får masse mat her! Utrolig mye mat egentlig. Maten er selvfølgelig full av kjærlighet (smør), og med de mengdene folk her inntar, har nok de fleste gått litt opp i vekt. Varm mat til lunch, og dessert til middagen gjør at de fleste av oss triller ut av messa. Kokkene er også flinke til å bruke rester på en svært delikat måte. Vi gleder oss til middag!
Ha det fortsatt fint! GASS - GASS - GASS
I morgen skal vi på skytebanen for første gang. Tror nok det blir et vendepunkt for mange. Tjenesten går fra å være ryddegutt til mer soldat.
I dag har vi hatt første feltdag, med undervisning i skogen. Vi lærte om kamuflasje og ildstillinger. Veldig morro, og jeg gleder meg alt til neste gang!
I morgen skal jeg fortelle litt om maten her!
Stay tuned! Klar til strid?
I dag fikk vi godkjent rommet for første gang! Kjempedeilig følelse, men det er fortsatt mye arbeid som igjennstår for å få gjennomført et “pornografisk” godt rom.
Videre idag fikk vi utlevert AG-3. Dette tyskdisignede, norskproduserte automatgeværet fra 60-tallet. 7.62 kaliber ammo og 780 m/s utgangshastighet, ble levert ut til ufattelig mange rekrutter, hvor ingen til nå, er sikkerhetsklarert! Heldigvis får vi ikke ammo før til tirsdag. Gleder meg vel heller ikke akkurat til å pusse alle 4,2 kg, men det må vel til.
Vi har også montert stridsvest. En ganske så fancy vest med masse lommer. Videre har vel de fleste her snart innsett at man ikke kan flykte fra sin egen virkelighet.
Ha en fortsatt fin kveld. Jeg kommer tilbake med mer. Tøm våpen!
Nå er vi igang med TREDJE romordens-runde. Alt i skapene våre skal være så brettet at selv origami-mestere hadde blitt stolte. Sengene skal være så strukket og rette, at matematikere hadde blitt forbløffet! Selvfølgelig også støvfritt på samtlige flater.
Vi har også hatt styrketest idag. 6 pullups, 26 pushups, og 20 situps. Høres kanskje ikke så heftig ut, men den militære utførelsen av øvelsene er ikke på langt nær så lette som de sivile. Etter siste kule, etter siste slag med spade og kniv kan du begynne å vurdere å gi opp!
Vi hadde besøk av gardsjefen i dag. Det var koselig. Under oppstillingen var det en kar som gikk i bakken, hvorpå befalet bare rynket på nesen og sa : Der gikk førstemann!
I morgen får vi AG. Vi skal døpe med blod og tildele et damenavn. Jeg tenker på Agneta eller Agnes, men forslag mottas med takk på SMS til 95267008.
Giv akt!
I dag løp vi 3000-meter testen. Jeg klarte meg godt. Kravet er på 15 min. og jeg kollapset i mål på ca 12.40. I dag var også første skikkelige dagen vår. Med timelang trening i striregn på SLO. ( sluttet orden) Det er når vi trener på å trampe hardt i bakken, helt på likt. Utolig tøft når flere hundre klarer det på likt. Det skal sies!
Dessuten har jeg avslørt hærens hemmelige plan. Vi skal TRAMPE ihjel eventuelle fiender. Kommer tilbake med mer om denne oppdagelsen.
Kort sagt , mer slit, hardere, strengere, men til det bedre. Og jeg liker fotsatt grønnfarger. Tropp - RETT!
I dag har vi hatt rebusløp, og det viser seg i enda større grad at folka her har godt av å få litt vett i toppen.
I kveld blir det middag, og vi får visstnok dansoppvisning av noen lettkledde jenter, så det blir nok liv av det.
Fortsatt fint her,men i morgen begynner hardkjøret da innrykket er ferdig! Vi får håpe noen faller av , og vi andre blir mer sveisa sammen. Hepp!
Nå har vi stått i ende mere kø. Vi sto i kø for å klippe oss, og det var kanskje den morsomste køen. Alle lo og fnisa. Mange gutter som aldri har hatt kort hår. Selv er jeg vant til det, og fryder meg med vaskelette frisyrerer. Alle spiser utrolige mengder mat, og promper deretter.
Vi må vaske rommet hver dag. Vi starter dagen med 3 km løping. Veldig sliten og veldig trøtt, men jeg kommer sterkere tilbake om litt!
På stedet hvil,hvil!
Nå har vi i to dager stått i kø. I kø for å ta et bilde. Og så i kø igjen for å ta et annet bilde. Beina får ihvertfall trening i å stå. Jeg mistenker at jeg kommer til å måtte gjøre det mye fremover. Vi har fått uniformer og masse utstyr,så det er morro. Spesielt spaden synes jeg var fin! I morgen går håret på samtlige gutter. Jeg er romsjef på rom for 8 gutter. Det blir nok spennende …. Men NU er jeg trøtt. legger meg selv om det er 20 min igjen før det må være ro.
Det er ingen hemmelighet at jeg ikke ser ut som en gresk gud. Jeg har litt ekstra her og der, men lar meg ikke sjenere av det. Nå melder det seg derimot en gyllen anledning til å se hva man får brukt dette verktøyet “kroppen” til! Hvor kan ting vokse, og hvor vokser de ikke? Som et ledd i eksperimentet, har jeg tatt følgende mål:
Satsningsområdene vil primært være bryst og liv, der det er litt for lite muskler, og litt for mye kjærlighet.
Advarsel: Bleik, kvapsete, skjeivrygget ungdom følger:
Advarsel: ganske seriøst, og ganske lagt. Humør følger senere.
Så, da er det snart tid for jogging, venting og hating. Jeg skal i militæret på onsdag, 9 august. Jeg søkte meg dit selv, nesten ganske frivillig. Jeg ringte Vernepliktsverket, og de fortalte meg at jeg med høy sannsynlighet kunne regne med å bli innkalt. Da valgte jeg å styre hele greia så godt jeg kunne selv, og søkte meg til Garden. Jeg har ikke noe behov for å “finne meg sjæl” langt oppe i nord. Jeg vil være godt plantet her i Oslo, samtidig som jeg får muligheten til å gjøre noe helt annet.
Garden er visstnok ganske tøff, så vi får se hvor tøff jeg egentlig er.
Holdningen inne er visstnok viktig for graden av overlevelse. Jeg velger å se på dette som en 12 mnd. lang speiderleir med innslag av boblende hat og varme dager.
“I am on my way / To the personal decay” - Silver – The personal decay
Jeg kan gjennom (nesten) hele perioden i Garden nås per telefon: 95267008
Da var jeg tilbake fra fuktige Bergen, som viste seg fra alt annet enn en fuktig side. Jeg prøvde derimot å reparere tørken personlig. Naboens har egenbrygget bayer, som var ganske så god. På Strædet spilte Annie og Balthazar. Funky tunes og koselige folk! Dansefoten var i hundre, og stemning på topp. Etter stengetid ble det vandring langs kaia, der vi fant en gutt, som ikke virkelig ikke hadde det helt gøy. Ringte politiet, så han fikk sove trygt i natt. Bergen, frykt ei, Lorang passer på! Fikk også sett Supermann og Poseidon. Poseidon var, akkurat som forventet, alt annet enn bra. Supermann var veldig koselig.
Men NÅ er jeg trøtt, og vil sove. God natt Norge!
Snufsete, men klar! Sydvesten er pakket, og filmen rullet. Bergen, gjør dere klar for Haugeruds store sønn!
Da var midlertidig armycut i boks. Nå ser jeg delvis representabel ut, samtidig som jeg kanskje unngår sauesaksa på rekrutten. Bildene jeg tok på VaffelFøzz ble levert i dag, de kommer om en uke! Vi gleder oss!
Videre kan jeg fortelle at jeg har sår hals, og nese som snart renner. Har gått til innkjøp av Eucalyptushonning, som ifølge større norske musikkikoner skal hjelpe godt mot nesten det meste.
Kort oppsumert: Dagene er for korte, sola for varm, og “johannes-urt-honningen” som mamma kjøpte i utlandet, får meg til å svinge. Er nok noen andre urter tror jeg.
Herlich - sliten! Vondt overalt, passe trøtt, men ellers i godt humør! Jeg har sloss med gutter og jenter, fått juling av både stort og smått. Bildene finner dere her!
Skal forresten ordne mer på siden etterhvert, bare få rydda i syskrinet her hjemme først! Fred ut.
I dag kjører jeg bil alene for første gang. Førerkortet kom i posten på tirsdag, tidsnok til at jeg får kjørt i Sverige, når vi skal til Kunghälle i morgen tidlig!
HurraBroom! 
FEIL:
En liten feil i mySQL gjør at de eldste skribleriene mine vises FØRST. Hvis du vil lese det NYESTE se på BUNNEN. Fiks kommer snart!
_____
Nå er vi endelig nesten på nett med nye sider, klare til å møte de utfordringer som måtte komme. Plutselig vil det komme masse fint her. Kan forøvrig begynned med å nevne at jeg nu har tatt førerkortet, så jeg vil ikke høre noe mer om det.
Akkurat nå sitter jeg å syr på en jakke jeg TROR blir litt liten, men, jeg trenger virkelig en jakke til vi skal på Kunghälle
En liten feil i mySQL gjør at de eldste skribleriene mine vises FØRST. Hvis du vil lese det NYESTE se på BUNNEN. Fiks kommer snart!
